Inn i skodda
fra google: Gemini.no, bokforside med tittel
Denne gangen skal jeg skrive litt om demens, hva det er og hvordan det er å leve med den sykdommen og pårørenderollen. Utgangspunktet mitt er fortsatt at alder og helse er ingen hindring for hva du vil gjøre. Jeg ble så inspirert av programmet “Demenskoret” på NRK vinteren 2023. For meg er dette en av de største bekreftelsene på at mitt motto gjelder (nesten)uansett. Hvilken iver, glede og mestring koristene opplevde! Og de pårørende!
Mine tanker og refleksjoner skrives i kursiv og uthevet skrift.
Inn i skodda; slik opplevde jeg min pappas vei fra et vel fungerende liv og inn i Alzheimers sykdom !
Min pappa døde av Alzheimer denne våren, så jeg har personlig sett og kjent på kroppen hvordan Alzheimer forandrer et menneske! Det var hjerteskjærende å se hvordan min pappa forandret seg og ble til en mann ingen av oss kjente igjen. “Min pappa døde langsomt foran øynene våre, lenge før han egentlig døde.”
Slik beskriver ofte mange pårørende til demente hvordan de opplever det å være pårørende til en med Alzheimers sykdom(demens).
Den syke kan forandre både væremåte, tanker, språk og psykisk adferd. De kan få vrangforestillinger, bli deprimerte, sinte og ha hallusinasjoner. Å oppleve at pappa skjelte oss ut eller snakket med en mann som bare han så og ikke vi, var både skummelt og trist.
Jeg vil videre i innlegget dele mine tanker og erfaringer som pårørende og samtidig dele noe av den faglige kunnskapen jeg skaffet meg i forbindelse med pappas sykdom.
Jeg understreker at dette tar utgangspunkt i min virkelighet og ikke kan stå som noen slags sannhet.
Informasjon fra Nasjonalforeningen for folkehelse: Hva er demens?
Jeg har hentet min informasjon fra Nasjonalforeningen for folkehelse sin hjemmeside, https://nasjonalforeningen.no/demens/.Noe er direkte avskrift og noe er et sammendrag laget av meg. Uthevninger o.a. står jeg ansvarlig for. Avskrift er markert ved anførselstegn, dvs nesten hele teksten siden jeg har flyttet om på rekkefølgen av setningene, men skrevet de direkte av de fleste steder.
Fakta om demens
Hva er demens?
https://nasjonalforeningen.no/demens/hva-er-demens/
- “Demens er en fellesbetegnelse for forskjellige sykdommer eller skader i hjernen. Sykdommene utvikler seg over tid og fører til økende endringer i hjernen. Hukommelsesproblemer, vansker med språket, orienteringsproblemer og vanskeligheter med daglige gjøremål er vanlig. Demens skyldes ikke aldring, og kan ramme både yngre og eldre.”
- “Demens er en alvorlig sykdom som trenger systematisk oppfølging av fastlege og øvrig helsetjeneste, på lik linje med andre kroniske og dødelige sykdommer.”
- “Evnen til logisk tenkning blir påvirket og etter hvert blir det vanskelig å klare seg på egenhånd og utføre hverdagslige aktiviteter. Mange opplever endringer i humør og væremåte.”
Hvor mange har demens i Norge?
https://nasjonalforeningen.no/demens/hva-er-demens/
- “I dag har over 100 000 mennesker i Norge demens. Trolig vil antallet dobles de neste tjue årene. Over 400 000 er nær pårørende til en med demens. Av alle som lever med demens i dag, antar vi at minst 2 000 er under 65 år, men disse tallene for yngre er usikre anslag, og det kan være flere.”
Hva kan føre til demens?
https://nasjonalforeningen.no/demens/hva-er-demens/
- “Det er flere ulike sykdommer og skader i hjernen som kan føre til demens. Alzheimers sykdom er den vanligste typen, men det finnes også en rekke andre demenssykdommer.” Andre demenssykdommer er f.eks Vaskulær demens og Frontallapp demens. Jeg vil se på Alzheimers sykdom siden dette var den demenslidelsen min far døde av.
Hvordan arter demens seg?
https://nasjonalforeningen.no/demens/hva-er-demens/
https://nasjonalforeningen.no/demens/symptomer-og-tidlige-tegn/
- De aller fleste demenssykdommer utvikler seg slik at man gradvis blir dårligere. I dag finnes det ingen kur mot demens, men det finnes noen legemidler som kan hjelpe for noen av symptomene. Det er mye som kan gjøres for å leve best mulig med sykdommen.
- Tidlige tegn på demens kan, i følge Nasjonalforeningen for folkehelse, være f.eks. problemer med å utføre vanlige dagligdagse oppgaver, språkproblemer, oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer, vrangforestillinger og forandringer i humør. Det er viktig å få avklart om endringene skyldes demens eller annen sykdom, slik at man kan få den hjelpen man trenger.
Alder og demens
https://nasjonalforeningen.no/demens/hva-er-demens/
https://nasjonalforeningen.no/demens/symptomer-og-tidlige-tegn/
- Mange glemmer mer etter hvert som de blir eldre, noe som kan skyldes aldersbetingede endringer i hjernen og skyldes ikke nødvendigvis sykdom. Det er et grenseland mellom det som er normale aldersbetingede endringer i hjernen og demenssykdom. Denne fasen kalles mild kognitiv svikt. Det kan være en risikofaktor for utvikling av demens.
Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.
Alzheimers sykdom
https://nasjonalforeningen.no/demens/ulike-typer-demens/alzheimers-sykdom/
Symptomer
https://nasjonalforeningen.no/demens/ulike-typer-demens/alzheimers-sykdom/
“Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Ca 60 % av de som rammes av demens, har Alzheimers sykdom. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller, som svekker cellenes evne til å sende signaler. Sykdommen utvikler seg som regel over mange år. Den kan være vanskelig å oppdage. Hvis man endrer seg slik man har vært tidligere, er det lurt å sjekke ut hva symptomene betyr.”
“Den syke klarer seg etter hvert ikke selv, og f. eks. hukommelsesproblemene øker i omfang. Det kan være vanskelig å forholde seg til personens endrede personlighet. Etter hvert vil pasienten ha behov for tilsyn hele døgnet, og det kan være behov for dag- eller døgnplass på sykehjem.”
Årsaker
https://nasjonalforeningen.no/demens/ulike-typer-demens/alzheimers-sykdom/
“Biokjemiske forandringer, proteinavleiringer, eller celleforandringer fører til at nerveceller dør. Hvorfor og hvordan dette skjer er fortsatt ikke kartlagt, selv om forskning har gitt oss en del svar på hva som skjer. Blant annet vet vi at det er flere faktorer som virker sammen, og som fører til at sykdommen utvikler seg. Syn og hørsel (kan) svekkes som følge av Alzheimers sykdom.”
“Genetiske faktorer kan spille en rolle, men de aller fleste tilfeller av demens ved Alzheimer er såkalt sporadiske. Kun noen få sjeldne varianter er direkte knyttet til arvelighet.”
Mine kommentarer/ refleksjoner som pårørende til en med Alzheimers sykdom
Hvordan kan det være å ha demens?
Jeg kjenner godt igjen beskrivelsene på hvordan min pappa endret seg, fra å ikke huske hendelser, eller gjenta historier flere ganger, til å ikke å kjenne oss igjen eller vite hvem vi var. Trening på treningssenter og annen fysisk aktivitet som det å gå tur, var noe han satte stor pris på. Dette var noe han gjorde helt til han måtte flytte på sykehjem. Han gikk alene, men fikk etter hvert en “turvenn” som gikk tur sammen med ham når han ikke lenger fant veien hjem.
Jeg opplever at han følte frustrasjon og redsel om det som skjedde med ham. Tenk for en følelse det må være å ikke kjenne igjen folk eller situasjoner i livet! Å ikke oppleve kontroll og mestring i ulike situasjoner i livet , må ha vært grusomt når/ hvis han skjønte dette. Da han til slutt sovnet inn, var det både trist og en lettelse for oss rundt ham.
Det å komme seg ut og kunne gå tur og å være dagpasient på et dagsenter, beriket pappas hverdag. Jeg opplevde at serien “Demenskoret” viste oss hvordan det å synge i kor og være sosial sammen med andre i samme situasjon, ga større livskvalitet og glede i både den syke og de pårørendes hverdag. Mestringsfølelsen gjorde noe med alle!
Omgivelsene og reaksjonene
Min mor var også syk i perioder og det ble slitsomt for henne å ta seg av pappa slik han trengte. Han måtte etter hvert ha hjelp til det meste . Da han de siste månedene av sitt liv hadde døgnplass på sykehjem, føltes det som en lettelse for oss pårørende. Det var allikevel en tung avgjørelse å ta. På slutten gikk det raskt nedover med ham.
Det er viktig å tenke på at han fortsatt er det mennesket vi er glad i og tenker på som ektemann, pappa, bestefar og oldefar, Han er ikke Alzheimer sykdommen, men min pappa med Alzheimer sykdom.
Tur til Narvik med min pappa høsten 2021
Jeg ser med glede og takknemlighet tilbake på en tur vi tok med pappa til hans barndoms by, Narvik, da han fylte 90 år. Han snakket mye om gamle dager og særlig tiden i Narvik. Det var tydelig at han savnet byen og menneskene fra den tiden. Å være med han på denne reisen tilbake til steder som han var så glad i, ble noe helt spesielt for oss som reiste sammen med ham også.
Demenskoret- informasjon og mine refleksjoner rundt prosjektet
https://tv.nrk.no/se?v=KMTE61005120
«Demenskoret» på NRK
Teksten og bildene er hentet fra NRK.no. https://tv.nrk.no/serie/demenskoret Det som er mine tanker og refleksjoner, er fortsatt uthevet, med mørk skrift og i kursiv.
I «Demenskoret» blir vi kjent med 15 personer i alderen 48 til 85 år. Felles for alle er at de har fått en eller annen form for demensdiagnose, men de er på ulike stadier i sykdomsforløpet. “Demenskoret” ble vist på NRK i 2022. Gjennom seks episoder følger vi koristene fra de møtes på aller første øvelse, gjennom hverdagens oppturer og nedturer og frem til en storslått konsert på selveste Chat Noir. Et forskerteam følger med for å dokumentere hva slags effekt korsangen gir.
DIrigenten Kim Wigaard og programleder Ingrid Gjessing Linhave fortjener ros og anerkjennelse for sin innsats i prosjektet og for at ideen ble satt ut i livet. Siden har det dukket opp flere demenskor over hele landet. Suksessen er like stor alle steder jeg har hørt om.
Ingrid om “Demenskoret”
https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=demenskoret&mediaId=27036
Ingrid synes det er stort å få kunne bidra til et slikt viktig TV-prosjekt, og hun håper å få frem hvor bra det er med korsang for mennesker med demens.
– Vi håper så inderlig at alle som ser serien lærer mer om demens, og at dette kan være med på å skape et mer demens-vennlig samfunn. For det er det definitivt ikke i dag! Det er dessverre mye stigma og misoppfatninger rundt demens, mener 45-åringen.
– Jeg håper kormedlemmene og deres pårørende blir hyllet for sitt mot og sin åpenhet – for de er helter, alle sammen!
Ingrid og rollen som pårørende
Programlederen har selv lang erfaring med sykdommen og har måttet forholde seg til demens helt siden hun var barn.
Både mormor, morfar og en grandonkel var rammet av demens de siste årene av sine liv. Nå har også Ingrids pappa fått samme diagnose.
Å jobbe med «Demenskoret» har derfor påvirket Ingrid og hennes egen situasjon som pårørende.
– Det var godt å få lov til å jobbe med nettopp dette når man har så mange tanker og følelser knyttet til det å leve med demens. Jeg håper og tror at det har gjort meg til en bedre programleder fordi jeg og min familie har levd med nøyaktig de samme utfordringene og de samme bekymringene, og ikke minst den kontinuerlige utmattelsen, som følger av å være i kontinuerlig beredskap, forklarer hun.
– Jeg vet hvordan det føles når pappa tidvis har blitt behandlet som et navnløst ansikt. Og da våkner det noe i meg, et slags ekstremt morsinstinkt eller noe sånt. Det har jeg også fått overfor koret og deres pårørende. Kødder du med koret, kødder du med meg!
Hun tror at det har vært litt enklere for henne, som har lang erfaring med å oppleve demens på nært hold, å sette seg inn i hvordan deltagerne i serien har det.
– Dette har fylt livet til min familie gjennom mange tiår og generasjoner. Det å gå inn i dette prosjektet, lære masse, hjelpe til, trøste, løfte, muntre opp og fange opp når man synker ned i det triste, har vært så godt og lærerikt for meg, og det har vært en av de fineste periodene av mitt liv, forteller 45-åringen.
Mistet et kormedlem
Innspillingen har gitt henne mange sterke inntrykk, og spesielt det å lære mer om at også unge folk kan få diagnosen. Fembarnsfaren Jan Runar er bare 48 år gammel og er et av medlemmene i “Demenskoret”
– Det har vært veldig sterkt å se deres mot og livsglede blandet med sorg og bekymring for fremtiden. Og så var det veldig heftig at vi startet med 15 i koret, men i høst mistet vi et av kormedlemmene. Det var så trist og vondt og brått for oss alle. Både kone og datter har likevel vært en del av gruppen gjennom hele høsten, og det sier vel litt om hva dette koret har blitt for dem alle. Akkurat det vi håpet på – og enda mer: Et sted å føle seg hjemme og et sted å føle seg forstått.
Trygghetsfølelse og glede
Det som overrasket Ingrid aller mest under innspillingen, var den enorme tryggheten og gleden de fikk i gruppen.
– Til tross for at sykdommen gjør at man glemmer – og til og med glemmer at man er med i koret selv midt i en korøvelse – har jeg sett og følt at vi ble en veldig sammensveiset gjeng hele veien. Og så mye latter!
– Å være med i koret krever så mye av alle, og de pårørende rives mellom glede og dyp sorg og enorm ansvarsfølelse for sine kjære, men til og med forskerne våre kunne slå fast at her var det stadig økende livsglede. Jeg tror jeg aldri har smilt så mye som i høst!
Kims erfaringer og opplevelser med demens og “Demenskoret”
https://tv.nrk.no/serie/demenskoret
Også Kim Wiigaard har opplevd denne sykdommen på svært nært hold. Pappaen hans hadde demens, og derfor har denne jobben gjort sterkt inntrykk på artisten.
– Dette kommer til å bli et kor vi aldri glemmer. Jeg tror dette kan være med og løfte demens vekk fra det skambelagte som mange føler på, og gjøre det lettere å fortelle at man har demens i familien. Ikke minst vil det bidra godt til å få opp forståelsen for hva musikk gjør av fantastiske ting med hjernen vår, og skape interesse og forståelse for samspillet mellom musikk og psyke.
– Oppdraget med demenskoret «peaker» virkelig blant jobbene jeg har gjort så langt i min karriere, forteller Kim til nettavisen Akersposten.
Gullrutens Publikumspris
https://www.nrk.no/vestland/se-listen_-dette-er-vinnerne-av-gullruten-2023-1.16404836
Våren 2023 fikk “Demenskoret” Gullrutens publikumspris. Avslutningskonserten på Chat Noir ble en stor suksess! Våren 2024 starter en ny serie om Demenskoret, denne gangen uten Ingrid . Det nye prosjektet skal ledes av Kim Wiigaard og musikkterapeut Jelena Golubovic.
Mine refleksjoner:
Det var helt fantastisk å følge koret på NRK! Jeg gråt og lo og lærte fantastisk mye av programmet. Å se både deltagerne og deres pårørende, gjorde meg ydmyk og imponert over hva de fikk til og hvor mye de ga av seg selv i en utfordrende situasjon.
Aktivitet og aktivisering er viktige elementer i forhold til demente personer. Det at et forskerteam fulgte serien for å se hvordan musikk og sang ville påvirke mennesker med demens, opplever jeg som en viktig del av prosjektet. Det de fant, vil kunne overføres til arbeidet med demente andre steder også. Jeg tenker at dette vil bekrefte hvor viktig aktivisering og sosialt fellesskap er for oss alle! For vår trivsel og mulighet til å leve et godt og positivt liv! Altså: Alder og helse ingen hindring!
Jeg vil oppfordre dere som er berørt av demens på en eller annen måte til å ta kontakt med Nasjonalforeningen for folkehelse, se kontaktopplysninger her:
Få råd fra fagfolk om demens
“På Demenslinjen treffer du spesialsykepleiere som kan svare deg. Demenslinjen er åpen mandag til fredag kl. 09-15. Behov for videosamtale? Ta kontakt på mail.
Ring 23 12 00 40
Eller send oss epost: demenslinjen@nasjonalforeningen.no “
Takk for at du leste bloggen min!
3 Kommentarer
Svein-Egil Melby
26. august 2023 at 19:47Flott skrevet Vigdis. Var med deg i den triste tiden med din pappas lidelse til han gikk bort, det gikk veldig inn på meg å se han forsvinne i sitt eget skall.
Jan Erik Magnussen
26. august 2023 at 20:07Flott skrevet👍❤️
Tonje Melby
26. august 2023 at 20:50Sterk lesning Vigdis, og et så utrolig viktig tema! Så fint at folk kan lese en ekte historie med egenerfaring på hvordan det er å oppleve dette! Vi har mange skjebner der vi må være vitne til væres foreldrene sykdommer og til slutt død! Tragisk og forferdelig trist! Du er god på å få fram budskapet ditt og jeg må si jeg blir stolt av deg❤️