Bestemor sitt ufullendte………
– eller for å si det på en annen måte: Jeg tok et valg om å ikke fortsette med endringsprosjektet mitt. Valget var ikke enkelt, og det ble flere runder med meg selv før jeg bestemte meg. Men da valget var tatt, kjentes det riktig og godt… og kroppen min har vist at den er på rett vei igjen.
Kort fra forrige innlegg
Jeg snakket sist om hvor vanskelig jeg synes dette var på flere måter. Noe jeg presenterte i siste innlegg, var:
“ Magen min tåler ikke all kosten og jeg har måttet endre på/ kutte ut for eksempel proteinpulver og karbohydrater som ris og poteter. Jeg har problemer med avføringsrytme og oppblåst mage. Føler meg STAPPA!”
“Prosjektet preger livet mitt på de fleste måter: magetrøbbel, forstoppelse, manglende vektnedgang, problemer med å få i meg aminosyrer og vansker med å gjøre noe sosialt på sparket. ”
“Jeg har også vært syk i nesten to uker og mistet matlysten. Med den forsvant også energien og motivasjonen. Dette er et altoppslukende prosjekt! Det handler om livsstil og ikke bare endring av kost og bedre trening og vektnedgang.”
Hvorfor endte det som det gjorde?
Allerede da stilte jeg meg spørsmålet : Vil jeg ha så mye fokus på dette at jeg føler at livet mitt ikke er mitt eget lenger? Jeg snakket også med Kristina om dette.
Jeg synes at det var vanskelig at jeg fikk igjen lite for innsatsen i forhold til det som skjedde med meg både fysisk og mentalt. Ønsket om å gjennomføre prosjektet uansett, var sterkt! Jeg økte treningsmengden til 4 ganger pr. uke, noe som så ut til å gå bra. I tillegg la jeg ut en liten oppdatering på FB og Instagram hvor jeg viste hva jeg kunne spise :
Kroppsscanning og samtale med Kristina
I slutten av september var jeg hos Kristina og tok en full kroppsscanning. Den viste at jeg hadde redusert vekta med 1 kg, at muskelmassen ikke hadde sunket og at fettprosenten hadde gått ned. Kristina var fornøyd, men ikke jeg…selv om jeg prøvde.
Jeg dro hjem og var allikevel ved litt bedre mot……..
Valget
Etter noen dager med samme slitet med maven, vekt og sterkt økende smerter i kroppen, havnet jeg i tenkeboksen. Jeg sendte følgende melding til Kristina:
“Hei Kristina! Jeg har vært i tenkeboksen de siste dagene og har bestemt meg for å avbryte opplegget sammen med deg. Jeg har store smerter i korsrygg og hofte når jeg trener og hele tiden ellers og erfaringsmessig tar det noen uker før dette vil være bedre. Kostholdet har heller ikke fungert for min mave og fordøyelse, som du vet”.
Alt i alt hadde jeg en sterk opplevelse av at livskvaliteten min var svært redusert i løpet av disse ukene! Jeg så derfor ikke hensikten med å fortsette.
Hva ønsker jeg for dere og meg selv med denne historien?
Det som er viktig for meg å dele med dere, er at valget mitt var gjennomtenkt og bevisst. Valget hadde klare begrunnelser som for meg var og er viktige. Jeg kan være stolt av meg selv pga dette ! Konsekvensene av det kroppen min fortalte meg var klare! Jeg hadde prøvd og testet ut endringer innenfor konseptet. Jeg ga ikke bare opp!
Jeg vil presisere at mange har lyktes med dette (og lignende) opplegg). Kristina kan vise til veldig gode resultater med planen og med sin oppfølging av deltagerne. Dette er derfor MIN, Bestemors, erfaring og vurdering og konklusjon som jeg velger å dele med dere.
Samtidig vil jeg understreke at jeg vil ta med meg det jeg har lært i disse 9 ukene om egen kropp og hva den tåler på flere plan. Jeg vil bruke det videre i mitt eget opplegg for kost, livsstil, trening og livskvalitet! Samtidig leser, lytter, studerer og tester jeg ut det jeg tror vil kunne påvirke livskvaliteten min i positiv retning! Jeg er stolt av at jeg tar meg selv på alvor enten det går i den ene eller andre retningen!
Fremover ønsker jeg å dele det jeg finner ut av etter hvert innen kosthold, livsstil, trening og mental trening- din og min fysiske og psykiske helse. Lykke til alle sammen der ute- så snakkes vi !
No Comments