Samtale med en verdensmester og en «vanlig» styrkeløfter 01.11.21

Endelig er dagen kommet: Jeg skal snakke med to flotte styrkeløftere- to damer som virkelig lever opp til mottoet til Sterk som en bestemor: Alder og helse ingen hindring- du får til det du vil! Intervjuet foregår som en samtale mellom oss tre; Julie, Kirsti og Vigdis.

Kirsti: verdensmester for veteraner i sin klasse i september 2021. Her er resultatene fra VM:

Knebøy: 112,5 kg

Benkpress: 65 kg

Markløft: 140 kg

Sammenlagt: 317,5 kg

Dette er imponerende! Kirsti blir pensjonist denne høsten, og står på.

Kirsti  lider av osteoperose,https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/beinskjorhet-osteoporose/beinskjorhet-oversikt/ men hverken hennes alder eller helse hindrer henne i å gjøre det hun vet er best for henne: TRENE og atter TRENE!

Hun ønsker sterkt å vise andre at å løfte tungt er godt for helsa vår, på alle plan. Trening er generelt positivt for alle aldre, men har du helseproblemer, kan det å løfte tungt, være nøkkelen til et bedre liv. Det gir mindre smerte og god bevegelighet og styrke. “Jeg har aldri følt meg bedre og sterkere!” Dette er noe hun gjentar ofte i løpet av intervjuet.

Og en som støtter henne i dette, er Julie. Men la damene dele litt av sin egen historie.

Julie, kan du starte?

Julie (56) opplevde å ha stadig flere påtrengende “vondter” i kroppen over flere år.

«En dag kom jeg til et punkt hvor jeg kjente at NÅ må jeg gjøre noe. Leger jeg oppsøkte, hadde ingen forklaring og jeg tok mange prøver. Jeg fikk til slutt beskjed om at jeg måtte gjøre noe, for ellers ville gangfunksjonen min bli dårligere. Jeg har lymfødemhttps://nhi.no/sykdommer/blod/ulike-blodsykdommer/lymfodem/  og fibromyalgi.

Da tenkte jeg: Hva har jeg lyst til? Hva kan jeg gjøre?

Julies svar på spørsmålet var styrketrening!

Første gang (for 4 år siden) jeg kom til treningssenteret hos Askim styrkeløftklubb, krabbet jeg nesten opp trappa. Og det var starten, egentlig ! Sakte, men sikkert har jeg blitt litt bedre. Det er fortsatt mye væske overalt, men nå vet jeg jo at det finnes noe som hjelper. Det er et godt miljø i klubben og den eldste som trener her, er over 80 år!!

Jeg er her nesten hver dag. Starter med baseløftene( markløft, knebøy og benkpress. min merknad) og noen støtteøvelser. Og se meg i dag: 40 kg lettere og løfter tungt:

Treningsperser:

Markløft: 112.5 kg

Knebøy: 70 kg

Benkpress: 50 kg

Sammenlagt: 232.5 kilo

“Styrkeløftmiljøet er fantastisk!”

Kirsti: Først en kommentar om miljøet, dette her med at alle heier på alle.

Ja, det er helt utrolig altså, jeg bare tenker, på alle nivåer liksom. Det er bare sånn glede over å se at andre presterer. Det er så gjensidig, alt!

Jeg kom hit. Det er ikke så lenge siden. Jeg tror det er 2- 2 1/2 år siden. Nei, nå glemmer jeg korona, men kanskje 3 år siden jeg kom hit. Det jeg opplevde, var at jeg “stod oppned” der nede, Da kom 2 voksne damer bort til meg og bare spurte: “hei vet du hva du driver med? Du har lagt på over 80 kg og..  ” Det var jo omsorg i første møte, omsorg for meg.  Jeg begynte å trene her på grunn av at jeg var i en annen klubb i Oslo  og der følte meg litt på siden. De var veldig søte og hyggelige, men de var en gjeng på  20-25 år og jeg følte meg litt sånn på siden: Jeg tenkte at det behøver jeg ikke. Ville trene et sted som det var et større veteranmiljø.

Støtte og heiarop også i konkurranser!

Vi heier på hverandre, og den som heiet mest på meg på VM nå i mai, var svenskene som jeg konkurrerte med. Takk for den siste marken, for jeg løftet 12,5 kilo mer enn henne og hun var så glad på mine vegne!! Så det er et fantastisk miljø og veldig mange hyggelige mennesker.

Kommentarer på prestasjonen i VM og felles interesser gir styrke og trygghet!

Jeg er ikke så fryktelig mye på Instagram og Facebook sånn, men det er alltid noen kjente som har kommentert eller noen som har sendt en direktemelding da. Kanskje min generasjon damer på 65 ikke legger ut en kommentar, men det har vært veldig kjempehyggelig.

Å ha felles interesser og at det er så inkluderende, du blir trukket inn og selv om man ikke blir «bestis» med alle, så er det alltid spørsmål om hvordan det går med deg, får du det til, skal jeg hjelpe deg?

Man kan knytte nye vennskap, selv over fylte 67.

“Styrkeløft påvirker hele livet ditt, egentlig!”

Vigdis: Ja, og så blir man jo bra av å være i et sånt miljø også, tenker jeg. Jeg synes i hvert fall det har vært utrolig. Jeg startet med styrketrening og etter hvert styrkeløft. Så har det bare tatt helt av. Jeg kjenner igjen det dere sier!

Julie:

Det er kanskje litt sånn for damer på vår alder at det å forplikte seg for sin egen del, ta seg selv på alvor og det å kunne si at når det står i kalenderen min, at nå skal Julie trene, så er det like forpliktende som et møte jeg skal på. Det er litt sammenlignbart med at hvis du skulle stå litt på i et maks løft for eksempel da, så må man ta det på alvor. Du må ha fokus og du vet at det ikke går hvis du ikke har fokus. Man blir litt ryddigere i hodet av dette her.

Vigdis: Hvis du spør meg, så er det litt sånn at hvis det blir ryddigere, så blir det også litt enklere.

Styrkeløft påvirker andre problemer også:

Kirsti: Jeg synes det er sånn, det er så deilig. Det er liksom jeg opplever ingen andre situasjoner hvor jeg føler, at jeg har sånn alenetid med meg selv da. Jeg har ganske kraftig tinnitushttps://www.helsenorge.no/sykdom/ore-nese-hals/tinnitus/ på det ene øret. Ekstremt høy lyd som jeg er veldig sliten av. Og den hører jeg altså ikke når jeg trener!

Vigdis: Ikke det?

Kirsti: Det sjenerer meg ingenting. Jeg har gått til audiopedagog nå en tre -fire ganger bare fordi jeg har slitt ganske mye. Og hun har bare tatt tak i det som jeg har fortalt henne. Hun spurte meg i det første møte, er det noen situasjoner som du ikke hører, som du føler at det plager deg mindre? Så sier jeg ja, det er når jeg trener styrketrening det, særlig på tunge treningsøkter. Da sier audiopedagogen at når du kommer i situasjoner hvor du ikke trener styrke, men du plages, så må du prøve å finne  sånne «hjelpemidler» hvor du prøver å konsentrere deg, bruk samme teknikken for å rømme unna den lyden da. Det er litt beskrivende for det samme som Julie sa, man trenger den konsentrasjonen og den gir kroppen veldig mye, en god ro da.

Fokus på det du driver med er viktig

Julie: Jeg skjønner godt hva du mener, jeg. Dette er overførbart til andre deler av livet. Jeg skulle holde en tale, gjøre noe ja, et eller annet som man synes er så skummelt da ellers bare på en måte bruke de teknikkene jeg har lært her til å fokusere, at jeg skal faktisk ikke gjøre noe annet enn akkurat det! Jeg kjenner at jeg blir så mye bedre til å håndtere sånne ting ellers i livet etter at jeg begynte å trene.

Vigdis: Ja for det sprer seg jo, det er det som er så positivt, vi kan dra med oss det vi bruker her i styrkeløft andre steder i livet vårt også. Nesten uten at jeg tenker over det.

Julie: Og dette her med å bestemme seg, som vi snakket om. Før så handlet det om å gjøre så godt man kan, men nå er det mer slik: når man har bestemt seg så går man all in, har fullt fokus på det man gjør akkurat nå. Så klarer man det ikke alltid, men ja, det gjør ikke noe.

Å sette mål

Vigdis: Bruker dere bevisst det å sette mål?

Kirsti: Jeg vet i hvert fall at når jeg jobber fram mot konkurranse, så skal jeg sette meg vektmål og hva jeg skal klare å løfte. Så øver jeg fram mot det, og så blir jeg pirka på detaljene av min personlige trener. “Nå må du konsentrere deg om det. Så ta det langsomt. ” Jeg skulle ta 150 kg i markløft før jul, og det greide jeg i går! Og det er klart at det målet, det har jeg jobbet ganske målrettet mot.

Intervjuet med Julie og Kirsti fortetter i et senere innlegg. Følg med, her er det mye inspirasjon å hente og mye å lære!