Endelig!

Da er del to av samtalen med to flotte styrkeløft- damer, Kirsti og Julie, klar. Her snakker vi blant annet om hva styrkeløft gir oss av både fysisk og mental styrke i hele livet vårt. En spennende del av samtalen!

Kirsti er først ute i del to, og her går hun rett på:

Forberedelser til mesterskap

Kirsti:

Jeg er mye sterkere som menneske nå- også i jobben min- og er sikker på at det har jeg fått gjennom styrkeløft. Den tryggheten som styrkeløft gir, er veldig bra.

Vigdis:

Jeg tenker på en ting. Du ble jo verdensmester i høst. Kan du fortelle noe om hvordan du brukte den tryggheten i forberedelsene til dette mesterskapet og i mesterskapet? Fint hvis du kan gi oss noen konkrete eksempler?

 Kirsti: Egentlig gjorde jeg ikke noe annerledes enn i vanlige treningsøkter. Jeg går “all in”  her, dette er meg liksom. Variasjon med øvelser og antall kilo er smart. Jeg har veldig store problemer med søvn, kan sove kanskje 2-3 timer gjennom natten på en uke. Dette har jeg slitt med de siste 25 årene. Min sønn fikk astma problemer og måtte medisineres annenhver time i 3 år. Det ødela hele søvnmønsteret mitt, og det har jeg aldri greid å få i ordentlig balanse igjen.

Trening foran alt!

Jeg har kommet på trening selv om jeg bare har sovet halvannen time og er helt utslitt, så gir jeg alt. Tinitus plager meg også, jeg får ikke ro i hodet og det går utover søvnen. Men jeg kjenner bare at treningen gir meg  “friminutt” og jo mer “all in” jeg går, jo bedre kobler jeg ut. Jeg er mer tilfreds etterpå og  er god og sliten etterpå.  Det er liksom bare vinn, vinn!  Sånn trener jeg også til vanlig.  Jeg bare jobber på samme vis.

 

 

Jeg er litt nysgjerrig på påvirkningen treningen har på livet til Kirsti generelt, og spør henne om hun opplever at den måten å angripe livet på, er blitt forsterket gjennom treningen?

Styrkeløft påvirker alle sider av livet

Kirsti: Styrketrening og styrkeløft  er viktig for helsa vår! så gjennom sykdom og andre erfaringer i livet, har jeg valgt å kompensere med trening.  Jeg velger det! Det gjør meg litt tøffere i tankesettet! Jeg har blitt mer “råtass”, hvis du skjønner. Jeg trener jo ganske tungt med “gutta i hjørnet” og de spør jo hvor jeg “tar det fra”? Det er ganske uvanlig, med ei dame på snart 70 år som løfter så tungt. Jeg kunne jo vært bestemora til hele gjengen!! Jeg er veldig fornøyd med den utviklingen jeg har hatt de siste 10 årene.

Og du da, Julie?

Julie: Ja, jeg er jo ikke der du er. Nei, det er en ren helseeffekt. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. I benken, for eksempel. Om det så er bare stanga, så gjør det riktig. Uansett, alt skal være så riktig som mulig, da det er viktig for å bruke hele kapasiteten best mulig. Det er så viktig ,det. I hele livet så er det viktig. Skal man gjøre noe sånt så gjør det da ikke halvveis.

Kirsti: Ja, det er egentlig det.

Julie: Det handler om å klare å bestemme seg, å være helt med når man går inn i ting. Som jeg sa tidligere, så er jeg sykemeldt for tiden på grunn av helsen min, men jeg har jobbet i psykiatrien i alle år og med veldig tungt belastede folk. Å få dem til å trene på dette stedet her! Kan være “helter”, og her er  de som aspeløv. De har angst og de er menn. Å tørre da å si til dem: “Ja, du har angst, men ikke nå, nå trener vi. Ja ok, så snakker vi om dette etterpå, nå skal du løfte.” Det er modig.

Vi snakket videre om styrke og hvordan damene føler at de har vokst mentalt også . Blant annet er vi inne på hvordan venner og andre vi snakker med, reagerer.

“Vennene mine kommenterer ikke at jeg ble verdensmester en gang!”

Vigdis: Hvordan har du blitt møtt når du har sagt det?

Kirsti: De er ikke spesielt interesserte Altså de orker bare ikke å snakke. Orker ikke kommentere den treningen min en gang. Fordi, herregud, du liksom fikser det vi andre ikke gjør, sier de alltid. Mine venninner, de blir irritert liksom. Jeg var ute og spiste med dem noen dager etter at jeg kom hjem og var verdensmester. Jeg var full av glede over å ha vunnet, men de kommenterte det ikke med et ord! Da ble jeg litt lei meg.

Vigdis: Du utfordrer noe hos dem, ikke sant?

Kirsti: Jeg gjør nok det. Flere har stadig plager med skuldre og nakke- går mye til behandlinger hos fysioterapeut, men jeg kan liksom ikke synes synd på dem.  Jeg var selv mye hos fysioterapeut for overbelastninger før jeg begynte med styrketrening, Etter det så har jeg ikke hatt en time hos fysioterapeuten! Bruk kroppen!!

Julie: Ja, jeg er så enig!!,

Ikke på ditt nivå

Julie: Selv om jeg ikke er på ditt nivå.

Kirsti: Ikke si det, Jeg er bare her jeg er, på mitt beste nivå nå, og du er der du er, på ditt beste nivå..

Julie: Jeg er allerede der du er med dine venninner.  Julie, det er deg det, sier de. Det er jo ingen andre som kan det, sier de. Da prøver jeg å si at jo, alle kan det. Du må bestemme deg. Du må på en måte bare investere tid. Jeg har jo trent med lungebetennelse. Nei, ikke så vanlig det, men du trener også med en fysisk skade? Ja, det er vondt, men gi det skadede området på kroppen din sirkulasjon, så heles det fortere.

“Hvis alle bare tenkte sånn!” sa legen

Kirsti: Et eksempel er da jeg gikk på legevakten halvannen uke før jeg hadde time og spurte om å ta gipsen. Jeg har trent og brukt hånden hele tiden. Ja, det har vært vondt, og det vil sette meg tilbake nå. Var inne hos lege først.

Legen sa: Hva er dette her? Altså, det er jo nytt i mine ører at man gjør sånne ting, men det burde du. Det er det beste man kan gjøre, men 90% av pasienter vi har, de bruker ikke armen, og da drar de med den et halvt år etterpå. Han brukte en halv time på å spørre om hva jeg gjorde. Men det er jo fryktelig vanskelig å få «solgt».

Vår virkelighet: Stå på og ikke sett deg på baken!

Vigdis: Vi må bare tilpasse oss til virkeligheten. Mye annet vi kan gjøre der vi er.

Kirsti: Det er bare å fylle en halv liter flaske med vann og bruke den til å trene med. Mye bedre enn å sitte rolig når du har brukket en arm. Ja, det er vondt, men det er bare,.. ja, det gjør ikke noe. Du bare tilfører blod og sirkulasjon i armen.

Julie og Vigdis: Ja, det er det du gjør.

“Dette kan alle gjøre”

Kirsti: Og jeg tenker at sånne ting, det, det kan alle gjøre.

Vigdis: Begynne med styrkeløft! Som du sier, Julie, så kan man bruke den måten å jobbe på i forhold til alle idretter eller alle aktiviteter.  Man kan bruke den fokuseringen, å vite at jeg skal nå det målet. Hvordan kommer jeg meg dit? Jo, ved å jobbe systematisk, for det er det du har gjort, det er det du gjør. Det er det jeg gjør, ikke sant?

Julie: Helt konkret: Fram mot målet den ene dagen, er det bitte små skritt. Neste er det lenger skritt og så plutselig så får du det til. Jeg synes jo det er utrolig spennende å tenke på hvor anvendbart det er.

ps Følg med så kommer snart siste del av samtalen med to flotte styrkeløftdamer! ds